Bevar kraften i merkevarens distinkte elementer – fem steg for varig effekt

Distinkte merkeelementer er merkevarens sansbare kjennetegn — visuelle, verbale og auditive — men de mister kraft hvis de ikke forvaltes systematisk. Uten tydelige prioriteringer og kontinuerlig oppfølging kan koblingen til merkevaren svekkes. Et godt forvaltningssystem gjør det mulig å bygge videre på eksisterende styrke, beskytte mot utilsiktede endringer og sikre varig gjenkjennelse og verdi.

Toppbildet: Tigeren er hentet fra caset Tigerstaden – et distinkt vinbarkonsept. Den fremtredende tigeren er et godt eksempel på prioritering av merkevarens viktigste merkemarkører. (Lenke til caset finner du også nederst.)

Building Distinctive Brand Assets

Dette er den attende artikkelen i vår serie basert på Jenni Romaniuks bestselger Building Distinctive Brand Assets. Kapittel 18 beskriver et femstegs system for å sikre at merkevarens distinkte merkeelementer (Distinctive Brand Assets, også kalt merkemarkører) ikke bare utvikles, men også vedlikeholdes, overvåkes og hegnes om, for å bevare styrken og gjenkjennelsen over tid.

Femstegsmodell for å bygge og bevare sterke merkemarkører: tydelige prioriteringer kombinert med overvåking og beskyttelse sikrer varig effekt og gjenkjennelse.

Systemet består av fem steg:

  1. Kartlegg dagens merkeelementer (Benchmark)
  2. Prioriter det som skaper gjenkjennelse – og fjern støy
  3. Bruk og forsterk de valgte merkeelementene
  4. Mål effekt og overvåk utviklingen
  5. Beskytt og oppdater med omtanke

De to første stegene hjelper med å identifisere og rense ut, mens de tre siste etablerer oppfølgings- og beskyttelsesmekanismer som sørger for at både dagens og fremtidens markører både bevares og styrkes.

1. Kartlegg dagens merkeelementer (Benchmark)

Første steg er å få en oversikt over merkevarens nåværende merkeelementer og deres styrke. Kartleggingen bygger på innsikt fra både historisk og dagens bruk, kombinert med målinger av kjennskap (fame) og unikhet (uniqueness).

Bruk gjerne merkeelement-griden for å sammenligne egne elementer med konkurrentenes og identifisere hvilke som er verdifulle å beholde og videreutvikle.

2. Prioriter det som skaper gjenkjennelse – og fjern støy

Når merkeelementenes styrke er kartlagt, handler neste steg om å velge hvilke som skal prioriteres — og å fjerne de som skaper støy (konkurranse om oppmerksomhet) eller forvirring. Elementer som får bli med videre, bør være både kjente og trigge merkenavnet (uniqueness), og de må brukes konsistent på tvers av flater.

Verktøyet viser hvilke elementer som er verdt å investere i – og hvilke som bør fases ut. Elementer med høy kjennskap (fame) og høy unikhet (uniqueness) har størst potensial til å bli sterke merkemarkører. Bruken av merkeelement-griden utdypes i kapittel 11.

Merkeelement-griden synliggjør hvilke elementer som har potensial til å bli sterke merkemarkører, og hvilke som trolig ikke vil utvikle seg videre, selv med økt eksponering.

3. Bruk og forsterk de valgte merkeelementene

Når prioriteringene er gjort, må de valgte elementene brukes målrettet. Start med å rette opp tidligere inkonsistent bruk som ikke støtter opp under merkevarebyggingen. Det er ikke nok å bare inkludere dem — de bør ha en sentral plass og integreres på tvers av all kommunikasjon på en måte som bidrar med mening og styrker koblingen til merkevaren.

Husk at merkenavnet er ankeret når nye minnestrukturer skal etableres. Bruk det tydelig og konsistent — dersom du foreløpig mangler sterke visuelle, verbale eller auditive merkemarkører.

Romaniuk anbefaler å teste bruken med 3P-sjekken:

  1. Presence – er elementet til stede?
  2. Prominence – er det fremtredende?
  3. Co-presentation – presenteres det sammen med andre merkemarkører?

Konsistent og fremtredende bruk på tvers av kanaler øker sannsynligheten for at elementene fester seg i hukommelsen og forkorter tiden det tar å bygge unik gjenkjennelse.

4. Mål effekt og overvåk utviklingen

Når merkeelementene er i bruk, må effekten måles og følges opp regelmessig. Det er ikke nok å anta at koblingen styrker seg over tid — utviklingen må dokumenteres.

Målinger av kjennskap og unikhet gir innsikt i om investeringene virker etter hensikten, eller om det kreves justeringer.

Romaniuk anbefaler å måle minst én gang i året og følge med på endringer i i butikk, konkurrentenes aktiviteter og egen bruk av merkeelementene.

5. Beskytt og oppdater med omtanke

Merkemarkører må beskyttes mot utilsiktede endringer som kan svekke koblingen til merkevaren. Interne beslutningstakere, byråer eller nye ledere kan ubevisst opptre som managerial predators — «ledelsesdrevne rovdyr» som vil endre (til det ugjenkjennelige) uten solid begrunnelse.

Et godt forvaltningssystem bør derfor inkludere klare retningslinjer, kontinuerlig opplæring og rutiner for å vurdere reelle behov for oppdatering og kreativ videreutvikling. Endringer bør være sjeldne og bare gjennomføres når de styrker koblingen til merkevaren — både rasjonelt og emosjonelt.

7 synder og 4 bud

Distinkte merkeelementer må ikke bare utvikles — de må forvaltes systematisk over tid. Et godt Distinctive Asset Management System sikrer at merkevarens viktigste kjennetegn forblir tydelige, relevante og kraftfulle, også når markedet eller organisasjonen endrer seg.

Boken starter med syv kostbare synder og avslutter med The Four Commandments. Neste og siste artikkel i serien presenterer de fire budene for å utvikle merkemarkører som med kreativt og strategisk arbeid kan nå målpunktet i merkeelement-griden — 100 % kjennskap og 100 % unikhet.

Ønsker du å kartlegge og velge hvilke merkemarkører som kan styrke din merkevare, eller få et inspirerende foredrag om temaet? Ta kontakt med oss i Grid branding.

--

Relaterte artikler

Case: Et distinkt vinbarkonsept med blikket vendt mot byen