Nordmenn er på tur mange ganger i døgnet, hele året. Hvorfor?

Vi starter med det samme vi står opp

Om morgenen er det først en tur på do, så gjerne en tur i postkassa, og mange tar en morgentur, gjerne jogge- eller løpetur. Og etter å ha vært en tur på kjøkkenet og på badet, en gang eller to, er det en tur på jobb.

For noen innebærer det en busstur, for andre en biltur, noen tar det som en spasertur, og noen rusler – det er da ikke en rusletur eller fottur.

Etter jobb er det gjerne handletur. Med mindre du har vært på harrytur, er det vanlig med en snartur i butikken.

Om kvelden er det kveldstur, eller hva med en tur på kino? Eller du er hjemme og planlegger klassetur, korpstur, russetur, firmatur, helgetur, hyttetur, fjelltur, fottur, fisketur, guttetur, sopptur, heisatur, ridetur, biltur, padletur, telttur, seiltur, skogstur, topptur eller sydentur.

Så er det en tur på loft eller i kjeller etter turutstyr – eller en tur bort til naboen for å låne.

Noen avslutter dagen med en tur ut med bikkja eller søpla. Og etter en lang dag er det godt å legge seg å sove, som på flere måter er en drømmetur, forhåpentlig bare avbrutt av en av de mange turene på do.

Så er det opp igjen og ut på tur. Alltid spennende om det blir opptur eller nedtur. Eller bomtur – som vel handler mer om uflaks enn dårlig planlegging.

Navnet Norðrvegr er grunnen til at vi er som vi er og snakker som vi gjør

Et godt navn har alltid en god historie. Navn som ikke betyr noe, eller har en historie, er bare tullenavn uten påvirkningskraft. Dette gjelder merke- og virksomhetsnavn. Og land.

– I artikkelen Merkenavn, ordkrymping og forkortet tenkeevne har jeg skrevet om verdens verste navn.

Seilingsleden fra Karmøy og nordover ble omtalt som Norðrvegr, veien mot nord, noe som kan tyde på at det opprinnelig var et geografisk navn på samme måte som uttrykkene vestrvegr, austrvegr, suðrvegr. Denne betydningen lever videre i det engelske, tyske og franske navnet på landet vårt: Norway, Norwegen, Norvège.

Runolog og professor i nordisk språkvitenskap Michael Schulte ved Universitetet i Agder har trukket i tvil teorien om at Norge betyr «veien mot nord». Ifølge Schulte kommer landsnavnet av det nynorske intetkjønnsordet «nor» som betyr smal/trang – og viser da til «veien langs de smale/trange fjorder og sund».

Livsform og tenkemåte

Min analyse er at det er navnets opprinnelse som er forklaringen på vår turkultur. Folkesjela. Enten navnet betyr veien mot nord eller veien langs smale fjorder har vi altså alltid bodd langs veien, og har derfor relativt omstreifende livsform og tenkemåte. Vi tenker at vi tar en tur både oppover og nedover veien. Vi tar til og med en tur over veien. Og bort i veien. – Og opp i bakken.

– Og vi tror stolt vi er medlemmer av Turistforeningen, selv om vi aldri har vært det (Undersøkelser viser at mer enn syv hundre tusen nordmenn tror de er medlemmer, mens faktisk medlemstall er to hundre og femti tusen).

Turene er altså både korte og lange i tid og rom, og strekker seg fra svipptur til langtur, via prøvetur og rundtur. Men vi kan også føle oss skikkelig på tur, som for eksempel når vi er på bærtur. Eller på den litt tyngre turen ned i kjelleren.

Mange har nettopp vært på påsketur. Selv tok jeg turen med Norwegian til United States of America. Der er det også mange som tenker at de tar seg en trip, men ikke når de skal over veien eller på do. Ikke drar de på påsketur heller. Da har de ferie.

Med mindre det er snakk om en tur til byen er jeg selv ikke spesielt glad i å gå tur. Men er du født og oppvokst langs veien har du ikke annet valg enn å ture både hit og dit. Det er ikke bare Ola som er nordmann.

Vi ses på tur!