Se der er landet vårt!

I 1926 fløy Roald Amundsen sammen med Umberto Nobilde med Norge over Nordpolen.

Et navneforslag er aldri vondt ment

Å jobbe med utvikling av verbal og visuell identitet, og særlig bedriftsidentitet, og særlig navn, kan oppleves som en utakknemlig oppgave. Mange følelser settes i sving.

Etter mange år i navnebransjen vet jeg det. Og har sympati. Men kan til tider bli oppgitt. Et navneforslag er aldri, aldri er vondt ment. Det kan jeg love.

Følelsesutbruddene (fra likeglad til rasende) og vurderinger som blir gjort kan dreie seg om absolutt alt mulig og er ganske uforutsigbare. Men noen gjengangere har vi jo.

Fare for forveksling

Den ene er forvekslingsfare og den andre er eierskap, og disse to fallgruvene blandes ofte til en skikkelig dyp en. Og nå snakker vi ikke om Patentstyrets varemerkejuss for det regelverk må følges. Nei, det er følelsene som river og sliter og nuller ut dømmekraft og vurderingsevne.

Når det gjelder fare for forveksling holder språket vårt, og særlig grammatikk og kontekst, god orden på det. For eksempel så tror vi ikke når noen oppgir at de bor på Ullevål at de bor på sykehuset. Et sykehus og en bydel har ulike egenskaper på samme måte som et instrument og en dessert fra Tine, og et land og et luftskip. Og selv engelsktalende holder god orden på epler – og datamaskiner.

Det er bare å ta det piano

Når angsten for forveksling og forvirring blandes med følelsen av at noe tilhører en selv, noen andre – eller fellesskapet, som for eksempel et landområde, naturfenomen eller en person, og derfor ikke kan ”stjeles”, da er vi skikkelig i gang.

Og selv om rekken av eksempler på det motsatte er uendelig detter ellers reflekterte og godt tenkende mennesker helt av. For i det daglige tenker vi ikke på dette. I det daglige går vi på autopilot.

Det som er forskjellig kan hete det samme

Jeg har aldri hørt at det har skapt særlig forvirring når noen forteller at de pleier å by på Kong Haakon ved spesielle anledninger. Selv ikke i hans levetid. Har heller ikke hørt noe om at kongen syntes dette var støtende.

En nordmann og et flyselskap er det også stor forskjell på – de som eventuelt er sure på Norwegian er nok ikke det på grunn av navnet, og her er selve poenget: Ting som er forskjellig kan hete det samme, og det er helt vanlig.

Nordlys er for mange noe av det vakreste de har sett. Det er da helst om kvelden.

Og i dette ligger det grunnleggende, særlig i forhold til navneendringer. Det uvante – men som du brått blir vant til. Hvis du gir det litt tid.

Et forslag til navn på et produkt, en tjeneste eller en virksomhet skaper en ny og uvant forestilling. Ofte en endring. Og som kjent, forandring fryder – ikke, selv i selskaper som har «innovativ» som en av verdiene. Derfor legger vi også stor vekt på å ha skikkelig styring på beslutningsprosess og forankring.

Det verste som kan skje er at gode forslag lekker ut av prosjekt- eller styringsgruppe og forfeilede forestillinger får grobunn. Og det har dessverre skjedd. Og en gullgruve av et navn vil aldri se dagens lys.

Omdømmebygging

Et av mine favoritteksempler er Sveits. Sveitserur og Sveitserost. Swiss Knife. Swiss Air. Swiss bank. Swiss quality er et begrep. Et begrep som forplikter de som knytter seg til betegnelsen Swiss Made.

Swiss Made betyr noe. Det betyr at det er fremstilt på sveitsisk vis og står for kvalitet. Made in China betyr bare at det er laget i Kina. Jada, sveitserne er flinke til å heie på landet sitt og fremme kompetanse og kvalitet. Godt tenkt er det. Godt gjort.

La oss si at Norge stort sett er et bra land. Mye flinke folk. Kompetente. At vi har mye å være glad for og stolte av. Norsk laks.

Men vi vil ha mer, mye mer – Made by Norway!

Les også: 5-trinns oppskrift på et godt merkenavn og Hva kjennetegner merkenavn som effektivt posisjonerer produkter og tjenester

Toppbilde: Luftskipet «Norge» forlater Ny-Ålesund på Svalbard. Bildet tilhører en samling glassdias samlet av kaptein Johannes Kristoffer Tornøe. Diaset er merket: Wilse – Oslo