Kjetil tar av seg shortsen når han vil gjøre inntrykk
80 % av all påvirkning skjer gjennom ikke-verbal kommunikasjon, og 60 % av det igjen er synsinntrykk. - Klesvalg spiller derfor en avgjørende rolle for hvordan vi blir oppfattet.
Dress for success
Min gode kollega Kjetil Evensen - en eminent designer, er selvfølgelig godt kjent med hvor sterkt synsinntrykk påvirker hvordan vi opplever autoritet og gjennomslagskraft.
Når Kjetil skal i kundemøter, i disse varme sommerdagene, stikker han derfor alltid innom det lille rommet for å skifte til sine sorte benklær.
Mandag 30. juli var det et innslag på NRK P2 om kleskoder på jobb. Men jøssiallverden tenkte jeg: "Er ikke dette færisnakka?"
Men klesforsker Ingun Grimstad Klepp fra Forbruksforskningsinstituttet (SIFO) tok opp dressens kulturelle betydning, spesielt som et symbol på tillit og troverdighet.
(Dress: jakke og bukse i samme stoff, fra det engelske ordet 'dress' – kle på seg.)
Shorts på jobb
Dersom du Googler "shorts på jobb" får du mer enn fire millioner treff. Jeg skrollet raskt gjennom de ti første sidene, og nesten alt var medieoppslag fra mai i år om debatten rundt shorts på jobben.
Så vidt jeg fikk med meg, handlet diskusjonene mest om frihet til å velge antrekk, estetikk, og respekt for kleskoder.
Det som ikke ble diskutert, er noe som det ikke går an å være uenig i – at synsinntrykk påvirker hvordan vi oppfatter det som blir sagt og gjort, enten vi er klar over det eller ikke.
Innflytelse og gjennomslagskraft
Følelser er ubevisste reaksjoner på sanseinntrykk. Vi snakker ikke om sterke følelser som hat eller kjærlighet, men om sinnstemninger og emosjoner som blir trigget av det vi sanser. Disse følelsene styrer våre valg og adferd.
Vi reagerer automatisk – det bare skjer, og det er ikke noe vi kan kontrollere. 70–80 prosent av all påvirkning og informasjon er ikke-verbal, altså signaler vi sanser, hvor 60 prosent av det igjen er basert på synsinntrykk.
I boken Psychology of Persuasion, som handler om innflytelse og mekanisk autoritet, gir Robert Cialdini to gode eksempler:
Når en blank sort limousin blir stående på rødt lys er det ingen av bilene bak som begynner å tute. Derimot er det en litt tilårskommen rød Mazda (eller noe) tar det bare sekunder før tutekoret slår alle rekorder.
Når en dresskledd mann krysser gaten på rødt lys følger vi andre etter. Når fillefransen går over blir vi stående.
Før i tida hadde vi i reklame- og designbransjen en slags kleskode. Om ikke damene akkurat var ikledd drakt så var vi litt dressa. Og gutta hadde pen skjorte og jakke.
I dag er det ingen som reagerer om du stiller med nærmest hva det skulle være (hvis vi ser bort fra årets shortsdebatt). Både det ene og det andre sømmer seg.
Det vil si at vi på det jevne ikke reagerer følelsesmessig så sterkt at vi legger merke til det. Men det er ingen tvil om at du er mer overbevisende og troverdig, med større gjennomslagskraft, når den mørke jakka er på. Og ikke minst buksa.
11 millioner informasjonsenheter
Sanseapparatet vårt skanner omgivelsene kontinuerlig, og hvert sekund mottar vi 11 millioner sensoriske informasjonsenheter.
Poenget er at vi bare er bevisst 50 av dem. Det betyr at kun 0,00045455 % blir intellektuelt prosessert. Selv om vi tar med problemløsning og bevisst tankekraft, foregår fortsatt 95 % av hjernens aktivitet utenfor vår bevissthet. Vi legger ikke merke til det, og derfor oppfatter vi oss selv som tenkende vesener med følelser.
- Sannheten er at vi er følende mennesker som kan tenke.
Daniel Kahneman, mannen bak adferdsøkonomien, skriver om dette i sin bok Tenke, fort og langsomt. Tenke fort er System 1, og langsomt System 2. System 1 er den som foregår fort, automatisk og uten viljestyring.
Psykologi og designstrategi
Det er altså sanseinntrykkene som påvirker våre følelser som underbevisst motiverer handling og valg. Det skjer hele tiden, hver dag. Det meste av det vi gjør i det daglige, gjør vi mens vi tenker på noe helt annet.
I 8-trinns oppskrift på treffsikker merkeidentitet kan du lese om stegvis tilnærming, metoder og verktøy for design av god og sansbar merkeidentitet som skaper forståelige, fordelaktige forventninger godt rigget for effektiv merkevarebygging.
– Fortsatt god og gjennomslagskraftig shortssommer!