7 av 10 tror det er ekte kontaktlim

Tubestesten og multisensorisk påvirkning

«Den store tubetesten» er av typen «mindre høytidelig eksperiment».

Svarene vi fikk i testen er basert på visuell påvirkning via spørreskjema. Hvor lenge respondentene tenkte seg om, om de svarte ærlig eller om de for eksempel tenkte at dette er et lurespørsmål får vi aldri vite.

Se: Den store tubetesten

Det som er interessant er om vi hadde fått et annet resultatet dersom forsøkspersonene stod på kjøkkenet med en tube i hånden som på alle andre måter enn det som står skrevet var identisk med Mills majones.

Og på kjøkkenbordet ville det være henholdsvis en ødelagt vase og et rekesmørbrød uten majones. Og dersom deltagerene valgte riktig ville de få sitt høyeste ønske oppfylt. Hva da?

Antagelsen er at fler ville valgt rekesmørbrød fordi bruk av fler sanser enn kun synsinntrykk ville være mer overbevisende. Størrelsen på tuben, overflaten og tubens tyngde, og antagelig også sanseopplevelsen ved å klemme på tuben, ville bekrefte majones selv om det var som det står ekte kontaktlim på tuben.

Det vil si dersom vi hadde klart å designe et lim med samme tyngde og konsistens som majones. Og dersom vi ikke gjorde noe med lukten ville du vite hva det var når du skrudde av korken.

Men dersom vi hadde designet et lim som luktet som majones, og med samme farge ville den garanter havnet på rekesmørbrødet – ? Og dersom det var mulig å designe et lim som smakte som majones. Ja, da… Uffameg!

I laboratoriet

Om resultatet ville blitt annerledes i et laboratorium enn på kjøkkenet er ikke godt å si. Men i et laboratorium ville vi i tillegg kunne teste om svarene var ærlige, graden av hjerneaktivitet, energibruk og størrelse på pupillene. Jo mer vi tenker, jo mer energi bruker vi – og pupillene blir større.

Å prosessere informasjon er slitsomt. Vårt sanseapparat gjør oss derfor i stand til å spare energi ved å reagere intuitivt. Det meste av tankekraft dedikeres problemløsing og tilegning av ny kunnskap.

I bloggposten 95 percent of brain activity is beyond our conscious awareness siterer Marc Van Rymenant sosialpsykologen, Dr. Robert Zajonc:

Eller for å si det som Don Norman – ingen vits i å spørre folk for de vet vanligvis ikke. Du må følge med på det de gjør!

I det daglige går vi altså på autopilot og sanseinntrykk og følelser styrer våre valg og atferd. Det meste av det vi gjør, gjør vi mens vi tenker på noe annet. Gå, sykle, pusse tenner, åpne dører, løpe i trapper. Handle dagligvarer.

Hva skjer i butikken?

Vi er ganske sikre på at i en situasjon hvor du står ved riktig hylle i butikken i farta ikke legger merke til hva som står skrevet – på kjente og kjære merkevarer.

I eksempelet Mills majones er tubens form, farger, grafiske elementer, overflate og tyngde i hånden mer enn nok informasjon til at du vet du har valgt riktig. Du tenker ikke over det. Det skjer automatisk.

Vi prosesserer 11 millioner informasjonsenheter i sekundet. 50 stk prosesseres bevisst. 95% av våre avgjørelser som forbrukere gjøres på et ubevisst nivå. Og det går fort. Thom Noble mener det ellers ville tatt mange måneder å komme seg gjennom butikken.

Se (16 min): Can Marketers Get to Grips with the Human Condition?

Ved BI sitt Senter for multisensorisk markedsføring gjennomførte de i 2017 blant annet et eksperiment som viste at kunder brukte mer penger, hvis de hørte rask musikk. Sikkert ingen kunder som tenkte over det.

Lady Gaga får deg til å bruke mer penger

Les også: Utseendet til servitøren kan avgjøre om du velger sunn eller usunn mat, og det uten at du er klar over det.

Hva er design research?

Kortversjonen er kvalitative undersøkelser i felten basert på observasjon (sett og hørt). Det handler om å forstå mennesker og situasjoner. Det handler om kontekst (user and usage). Anbefaler filmsnutt fra Northwestern university (6 min).

Les også: Design research

Det handler om bruker- og kundeopplevelser. Og å avdekke udekkede behov, ønsker og motiver. Lete etter atferdsmønstre og omdanne observasjonene til innsikt.

Design research og identitetsdesign

Den rosa politibilen ville neppe noen stole på. Det er vanskelig å se for seg at noen frivillig ville sette seg inn om en hoppet ut og kommanderte deg til å bli med ned på politistasjonen.

Identitetsdesign handler i stor grad om troverdighet og lynrask visuell identifisering. Av de 11 millioner sanseinntrykk du mottar per sekund er 80% visuelle.

Historisk er design research oftest knyttet til produkt- og tjenestedesign. I skrivende stund jobber vi med et redesign av en av Norges mest kjente merkevarer i sin kategori. Feltarbeidet handler om å avdekke hvilke visuelle elementer som er kritiske ift gjenkjennelse.

I arbeidet med Synnøve Findens identitet, og jakten på Synnøve som merkemaskot, kan du bl. a. se hvorfor og hvordan vi i innsiksfasen gjorde et hukommelse-eksperiment.